En kjempe innsats fra to "voksne" herrer, på stien mot Blåfjellenden

De eldste er best.

Det hender jeg blir gledelig overasket, og denne gangen var det i tillegg totalt uventet. Vanligvis består de gode overraskelsene i at folk har tatt jobben med å gjøre skikkelig rent etter seg. Jeg venter egentlig ikke at andre skal gjøre rent på dass, eller få vekk støv og skitt i skuten på hyttene.

Det hender likevel av og til at noen gjester tar i et tak og får dassen og skutene rene og pene. En stor takk til de som tar disse jobbene. De kan ikke gjøres for ofte. Nå skal selvsagt rom som har vært i bruk både kostes og vaskes. Det blir gjort av – av og til.

Denne gang var det to litt eldre herrer, antakelig pensjonister som meg, som møtte meg da jeg kom ned til Blåfjellenden. De var på dagstur og hadde tatt en pause på terrassen for å beundre utsikten. De så meg utenfor annekset og kom bort for en prat.

De var fra samme kommune som meg og det viste seg selvsagt at vi hadde felleskjente. Det ble et virkelig hyggelig møte og en kjekk prat, før de ta tok turen tilbake mot Hunnedalen.

I løpet av samtalen, nevnte jeg at det kunne ta med seg en ganglem fra stabelen på toppen, og legge den hvor det måtte passe. Karene var litt usikre på hvor ganglemmene skulle, men ville se om det ikke var mulig å få med en bortover mot et myrsøkk.

Disse lemmene er ganske tunge, og jeg så for meg at disse to karene, ville ta en lem mellom seg bortover. Det viste seg å være helt feil. Da jeg kom opp på toppen på vei hjemover, var hele stabelen av ganglemmer vekk.

Karene, som var på en ganske lang dagstur, hadde virkelig gjort en innsats. De hadde fått lagt ut hele stabelen av ganglemmer. Alle var kommet på plass lengre borte i stien. De hadde gjort en kjempejobb. Jeg hadde tenkt å bruke fler uker på dette. Mange takk – på vegne av meg selv og for alle andre som nå slipper å vasse i myrsøkk.