Mange kjekke folk på Blåfjellenden, men langt fra fullt.

Sommeren er her og folk er på tur.

Forrige gang jeg var på Blåfjellenden, var jeg helt alene, og det har vært ganske få folk de andre gangene jeg har vært innover. Nå er jeg ikke ofte på hytta i helgene, og da pleier det alltid å være en del folk.

Denne gangen traff jeg en kar som hadde vært på hytta, på veien innover. Han – og hunden- hadde gått opp Fidjadalen, men på grunn av at hunden fikk såre poter tok han den korte turen mot Hunnedalen istedet for å gå den lange veien nedover dalen til Mån.

Det var sol da jeg kom ned til hyttene, og etter å ha fått av sko, laget te og funnet fram mat, ble jeg sittende utenfor i sola. Det har ikke vært så mange anledninger til å kjenne varmen fra sola den siste tiden. Det gjorde godt.

Jeg burde selvsagt ha funnet noe nyttig å gjøre. Det ble litt rydding og rengjøring av skutene og i uthuset. Klokka var ikke mye over fire da de første gjestene kom. Det ble lite jobbing etter det. En familie på fire, Far og mor og sønn og datter kom først. Alle, utenom moren, hadde vært på Blåfjellenden før, samtidig med meg.

De neste som dukket opp var fire voksne jenter, som var på sin årlige tur sammen. En tradisjon de hadde hatt i 12-13 år. Denne gangen ville de være to netter på Blåfjellenden. Planen var opprinnelig å ta til Sandvatn, men der var alle sengeplassene som kunne bestilles opptatt.

Jeg fikk også besøk av en kar, som var på dagstur, og etter litt snakk fram og tilbake, ville han ta om østsiden av Leitevatn på tilbaketuren. Det kom også en familie på tre, som tok innpå annekset. Også de ville ta om Leitevatn på vei tilbake dagen etter.

Det er jo en del som syntes det kunne være greit å gjøre en rundtur av det når de besøker Blåfjellenden for en natt. Det kan jo være greit å se et litt annet landskap en det samme på veien inn som på veien tilbake.

Da er turen om Leitevatn ganske grei. Fra Blåfjellenden går den turen først den merkede stien mot Sandvatn. Over brua nedenfor hytta, og bort til brua over Leitesånå. I stede for å gå oppover mot Svartedalen og Stutaheia, så er det bare å følge den umerkede stein oppover mot Leitevatn og rund.

Denne stien er brukt av folkene på gården Blåfjellenden når de tar inn sauene, og når de skal sjekke sauene ut over sommeren. Den er lett å følge, og kommer inn på den merkede stien omtrent tre kilometer fra Hunnedalen.

Sommeren er i gang, selv om vær og temperatur ikke helt henger med. Det er mer folk på Blåfjellenden enn tidligere i år, og jeg møtte en hel del som var på vei innover da jeg gikk tilbake.

Det var «utlendinger» antakelig fra Nederland, tre blide jenter og en familier på vei mot Blåfjellenden. I tillegg til de som alt var på hytta, ble det minst 12 som ville overnatte den natta. Nå er det plass til nesten 50, så det er god plass til enda flere.