Torden og lyn på Blåfjellenden.

Likevel bra turvær  og mange gjester i helgen.

Jeg kom tidlig inn til Blåfjellenden på torsdag. Yr var igjen ute med ekstremvarsel. Denne gang hadde de lyn og torden på menyen. Heldigvis skulle det først smelle ut på ettermiddagen, og om jeg startet tidlig hjemmefra, vill jeg være i hytta før det dårlige været kom.

Det var sol og sommer på den første delen av turen innover. Det kom en jente i mot. Hun kunne fortelle at det hadde vært mye folk på hytta den natta, men at de fleste skulle videre og ikke tilbake til Hunnedalen.

Da jeg nevnte at jeg var «tilsyn» på Blåfjellenden, spurte hun om hvordan hun også kunne gjøre en innsats for foreningen. Det er bare å ta kontakt med STF, men det kan muligens være greit på forhånd å tenke litt på hva slags innsats som passer. Jeg forsto det slik at hun nok ville ta kontakt.

Jeg fikk litt regn på med nedover mot hytta, men uværet holdt seg borte til jeg hadde både spist og tatt en dukkert i elva. Det ble skikkelig dunder og brak senere. Ikke så mye lyn i nærheten av hytta, men det blinket bra nede i Fidjadalen og senere over heia mot Hunnedalen.

Det dårlige været holdt folk hjemme. Det var bestilt sengeplasser, men det dukket ikke opp andre. Jeg ble alene på Blåfjellenden den natta. Det er på mange måter greit, men litt ensomt. Sommeren er alt på hell. Det ble mørkt i elleve-tiden.

Dagen etter fikk jeg tid til å ta en skikkelig runde med støvsugeren i alle byggene. Det var ikke så veldig lenge siden jeg hadde tatt en runde, men det var mye spindelvev og fluer i vinduskarmene. Det ble også tid til litt rydding i krokene og utenfor.

Det kom folk ganske tidlig. To karer var på løpetur og hadde startet ved Lortabu, og ville nå tilbake til Høgaleitet. Det har blitt flere og flere som løper tur i heia, med lave sko og lett sekk. Det går mer en dobbelt så fort å løpe enn å tråkke innover som meg.

Folkene som ikke kom dagen før, tok turen innover. En familie på fem. Foreldre og tre unger, den minste bare fire år. Hun hadde gått hele turen Fra Hunnedalen til Blåfjellenden. Familien hadde selvsagt brukt tid innover, men alle var i godt humør da de kom til hytta.

Heldigvis er reglene slik at de som har bestilt og betalt, har tre dager på seg til å benytte betalingen. Om folk ikke kommer den dagen de har bestilt plass, kan de bruke «betalingen» om de kommer innen tre dager. Selvsagt uten at de kan kreve den bestilte sengeplassen, men det vil alltid være en seng eller madrass ledig.

I seks-tiden på fredagskvelden var vi ikke mer enn 6 gjester. Det er helt vanlig at det kommer folk senere. Det dukket opp tre gutter senere. De hadde startet fra Flørli etter å ha tatt båten innover Lysefjorden i to-tiden.

En av karene hadde vært på Blåfjellenden tidligere, de to andre var på sin første tur. Jeg tror ikke de helt hadde fått med seg at det skulle være ro klokka elleve. De hadde i hvert fall sittet i stua til langt på natt.

Det kom også et par opp Fidjadalen sent på kvelden. Disse var ikke norske, og hadde nok brukt lang tid på turen. Det kommer ganske mange «utlendinger» opp Fidjadalen, og ALLE undervurderer hvor tungt det er og hvor lang tid de vil bruke. Fidjadalen oppover er en 6-7 timers tur, om du er i noenlunde god form og er vant med å gå i terreng.

På vei tilbake til Hunnedalen møtte jeg en ganske stor gjeng. De var 8 stykker som hadde bestilt den store hemsen på annekset (som tar ti). Det var voksne og ungdom i blanding, og hele gjengen så fram til turen innover heia da jeg traff de. Det var mange bestillinger for den natta. Gjengen ville ikke bli alene på Blåfjellenden.