Mange folk i heia, men få på Blåfjellenden.

Det er mer gjester i helgene.

Det var få folk som ville overnatte på Blåfjellenden denne gangen. Utenom meg var det bare en kar- en mann fra Belgia, men som jobbet i Norge. Han kom fra Flørli og ville videre mot Lysebotn dagen etter.

Med bare to personer i hyttene, ville det muligens ikke være særlig mange andre i heia. Det viste seg å være helt feil. Alt på vei innover mot Blåfjellenden, traff jeg to danske gutter som ville på en ukes tur i Frafjordheiene.

Som så mange andre – som ikke har vært i våre heier, hadde de planlagt en vidunderlig langtur. Til Blåfjellenden og ned til Frafjord og over til Espedal og videre nordover, for så å ta tilbake til Høgaleitet og bilen. Alt dette på en uke...

De danske drenge nådde Blåfjellenden etter 5 timer, og lurt på hvor de skulle. Etter en diskusjon ble det til at de la om planene til en litt kortere tur. "Bare" til Langavatn, så Kjerag og så mot Sandvatn og tilbake til bilen.

Nå var det også andre – far og datter - som ville innover i heia, men ikke til Blåfjellenden. De ville til Langavatn på dagen. Jeg lovet å ha kaffen klar når de kom til Blåfjellenden, og vi fikk en hyggelig stund utenfor annekset i sola.

De to herrene som virkelig gjorde en innsats dukket opp, og de tok etter hvert mot Hunnedalen. Ikke lenge etter kom han som ville overnatte i hytta, og nesten samtidig kom det en annen kar ruslende fra Hunnedalen. Han ville ligge i telt, og slo opp teltet rett utenfor hovedhytta.

Det er ikke uvanlig at det ligger klær og liknende igjen etter folk. Jeg har opplevd å finne telefon og GPSer liggende igjen. Denne gang var det ikke noe så verdifullt, men hvordan 4 par strømper kan bli glemt – på en gang, er ikke helt enkelt å forstå.

Selvsagt prøver jeg å finne eieren til bukser, jakker, telefoner og slike ting. Sokker går direkte i bosset. Det blir rett og slett for mange gjenglemte sokker i løpet av året til at jeg legger de i «gjenglemt» boksen.

Det lå også et stort turhåndkle igjen i annekset. Jeg har lagt dette i boksen, men det hender ganske ofte at eierne av slike ting ikke tar kontakt. Det er jo litt langt å gå for å hente et håndkle til et par hundre kroner.

Det var ikke så mye som måtte gjøres på hyttene denne gangen. Uthus og skuter fikk en omgang med kosten, og selvsagt ble det vasket og gjort rent på annekset der jeg holder til. Litt ut på dagen gjorde jeg meg klar for å ta ut mot Hunnedalen.

Jeg ventet på to jenter som kom fra Langavatn. Jeg luret på om de skulle overnatte på Blåfjellenden, selv om det egentlig var tidlig på dagen. Jentene hadde telt og ville overnatte nede i Fidjadalen på vei mot Mån og Eikeskog.

Mange folk i heia, få på BlåfjellendenDet kom fire stykker mot hytta i det jeg tok ut. De var bare på dagstur, og ville tilbake etter en pause. Jeg mætte flere, men de skulle til Sandvatn og ned til Fidjastølen. Jeg lurte på om hytta ville stå tom den natte,. Men helt nede mot veien kom det endelig folk som ville til Blåfjellenden for å overnatte.