Senhøst –før snøen – men likevel folk på Blåfjellenden

En hyggelig kveld med stearinlys og fyr på peisen.

Denne helga var litt spesiell. Det var 8 personer på Blåfjellenden natt til lørdag, men bare en natt til søndag. Normalt er det mest folk på lørdagskvelden. Og jeg er en del alene på hytta på fredagskvelden, omvendt denne gangen.

Så pass sent på året er det ikke mange som tar turen innover heia. Denne fredagskvelden var vi en fin gjeng.  Det var to par på hytta, og far med sine to voksne døtre.

Det blir alltid litt snakk om felles kjente, denne gangen var en av jentene mor til tre hyggelige jenter som jeg hadde vært sammen med på Nilsebu.  Kjekke jenter, og som jeg håper hadde et fint opphold på Nilsebu, slik som vi hadde det på Blåfjellenden på fredagskvelden.

Det er, etter min mening, et spesielt trekk ved hyttene til STF at du blir fort kjent med de andre på hyttene, og at det er bare kjekke folk i heia.

Denne kvelden var intet unntak. Praten gikk, og alle var med. Det er en fin måte å bli kjent med folk på.  Nå har vi alltid noe felles, nemmelig fjell, turer og hei. Denne gangen var i så måte intet unntak.

Det er skikkelig kjekt å høre om andres turer og hvilke erfaringer de har gjort på hytter og ruter.

I noen tilfeller nyttig, det er greit å kunne si noe om både ruter og hytter når noen spør, og ikke da bare ut fra egen erfaring.  Spesielt når det gjelder hvor lang tid de forskjellige turene tar. Her er det forskjell, noen går fort og andre noe senere.